Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet sist. jeg har i mellomtiden funnet ut at jeg har fibromyalgi, adhd, lavt stoffskifte (hypotyreose)+++ i tillegg til det jeg viste jeg hadde fra før. Dette forklarer en hel del, men det forandrer ikke så mye.. det er lettere å få hjelp og de medesinene jeg trenger for å fungere så bra som mulig i hverdagen, men jeg har det jo som jeg har det uansett. sosial angst og veldig lav selvfølelse er vist ting det er vanlig å slite med når man har de diagnosene som jeg har, men det hjelper ikke å ha blitt mobbet før heller.
Jeg gjør så godt jeg kan hver deg for å holde angsten i sjakk, og prøver å ikke tenke så negativt om meg selv, men jeg er likevel veldig klønete sosialt når jeg er rundt mennesker angsten min reagerer på. Jeg begyner å bli veldig lei nå, jeg er jo 27 år! burde jeg ikke byne å kunne fungere sånn noenlunde da?? jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde bedre selvtillit.. det hadde gjort alt så mye lettere! det å gå rundt å føle seg som en hundebæsj 90% av tia er veldig slitsomt.. og jeg føler folk missforstår meg så sykt mye! at de enten føler jeg er overlegen, Skikkelig rar, eller skikkelig needy! men det er bare det at det er veldig vannskelig å fungere og være seg selv når man blir så stressa/sjenert, og føler seg så utrolig dritt hele tia.. det gjør at mitt kjærlighetsliv er så godt som ikke eksisterende. Jeg velger å anta at de jeg er interessert i ikke har noen interesse for meg, og jeg kan til og med ødelegge med vilje (siden det sikkert hadde gått til helvette uansett), slik at jeg slipper å gå og lure på om det kunne bli noe, og heller gå videre med live mitt. Jeg føler meg bare utenfor når jeg er i større grupper, og føler bare at jeg er i veien/ ikke hører til/ er uønsket.
innimellom stemmer det jo også, jeg hadde en episode i vår, hvor jeg var inviert på en fest, men komboen av alkohol, min angst, og noen veldig lite hyggelige mennesker gjorde meg så følsom og sårbar at jeg fikk beskjed om å ikke komme på festen dagen ettepå.. det gjorde utrolig vondt, og satte jobbingen min med selvtilliten min tilbake mange hakk. jeg skjønner fortsatt ikke helt hva som skjedde den kvelden, annet en at jeg for en gangs skyld faktisk sa hva jeg følte til en jeg hadde følelser for, og at jeg prøvde å prate litt med folk og sosialisere på tross av angsten min.. mulig det ikke hadde noe med meg å gjøre, og at det bare var tilfeldigheter, men jeg håper virkelig dypt og intenst at jeg aldri ser igjen noen av de menneskene noengang. spesielt ikke han jeg presterte å åpne meg for... det var UTROLIG idiotisk av meg! jeg vet jo egentlig at sånne gutter er ute etter helt andre jenter enn meg (type tynne, pene, selvsikker, populære jenter), men for noen dager klarte jeg faktisk å inbillte meg at det var noe der, og at han helt oppriktig likte meg for den jeg var! så feil kan man ta.. han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre etter den kvelden. du er så pessimistisk sier folk! realist kaller jeg det!
Jeg har etter en del krangling med nav endeli blii student, og har fullført 2 av 3 år på min bachelor i reiselivsledelse. Jeg håper virkelig denne utdannelsen skal hjelpe meg å finne en jobb som jeg kan klare med min hellse! og med en lønn som gjør at jeg kan leve et ok liv på tross av alle mine ekstra helse utgifter. så langt ser det bra ut, og jeg krysser fingre og tær for at jeg også skal klare dette siste året! :) så får vi se hvordan det går! :) skal ikke gi opp mitt sosial liv helt enda, gir det en sjans til neste helg, men går det like dårlig da som det har gjort i det siste, så takker jeg for meg, og går i dvale for vinteren! så ses vi til våren i såfal!! men vi får se :) det er faktisk en jeg er litt betatt av nå.. men har lite tro på hele det opplegget der xD uppdate kommer! :)
