Livet er som en evig varende skole gang, vi lærer ting hele tiden. e lerdom som kommer opp igjen og igjen er at ting ikke altid er som de først ser ut. Eller som de ser ut i det heletatt. Venner kommer og venner går. det er altid like gøy å få en Ny venn, og det er altid vont å miste en, ny som gammel. Det som iriterer meg er at jeg er så naiv. Jeg blir alt for fort glad i folk, og jeg tror så lett at det er noe ekte, noe varig. Men gang på gang får jeg slenkt det i fleisen at ting er ikke som de ser ut, og man burde ikke slippe folk innpåseg så fort. For før du vet ordet av det har de du slapp inn forsvunnet igjen, og siden gode venner får en plass i hjertet gjør det altid utrolig vont når de bare forsvinner. Så hv akan jeg lære av dette? Ikke slipp folk så fort inn.. eller, Ikke slipp folk inn.
I dag har jeg bursdag. Jeg fikk kake og muffins på sengen, men vikktigst jeg fikk gode venner på overaskelses besøk!:) men i blant sitter jeg alikevell å lurer, gjør alle slike ting fori de vill.. Eller er det noen som gjør det fordi de føler seg forpliktet til det? Jeg gjetter begge. Har vert ute å spist med noen venner, skall feire i kvell OG i morgen kvell!! (er da de fleste skall være med) men siden det er i dag som er den ordentlige dagen, må jeg jo ut en tur i dag oxo! :) selv om ingen ting på denne bursdagen min har blitt som jeg hadde tenkt, så blei det jo fint alike vell.. Men med en bitter bi smak, men det igjen kan jeg jo se på som en gave i form av lærdom og virkelighets tilpassning/ opplysning. Så er det på tide å ut å se hvordan verden ser ut for en 21åring:P
